Oppsummering：Som mye brukt knuseutstyr, blir slagknuser og hammerknuser ofte sammenlignet av kunder. Her er de 10 forskjellene mellom slagknuser og hammerknuser.

Som mye brukt knuseutstyr, blir slaghammere og hammerknusere ofte sammenlignet av kunder. De har begge enkel drift og rimelig pris, og det er en viss likhet fra knuseprinsippet til utstyrsstrukturen. Men, i den faktiske produksjonen, har de noen forskjeller. Her er 10 forskjeller mellom slaghammere og hammerknusere.

1. Ulike strukturkomposisjoner

Slagknuseren er sammensatt av rotor, slagbar, slagplate, ramme, slaggplate og transmisjonsdeler osv. Slagplaten er stivt koblet til rotoren.

Hammerknuseren består av rotor, hammerhode, hammerramme, pinaksel, ramme, knuseplate, siktplate, transmisjonsdeler osv. Hammerhodet er hengslet på hammerrammen.

2. Ulike knusekammere

Knusekammeret til slagknuseren er større, slik at materialet har en viss bevegelsesplass, noe som gjør full utnyttelse av virkningskraften. I kontrast er knusekammeret til hammerknuseren mindre, slik at virkningskraften ikke kan utnyttes fullt ut. Og slagknuseren har flerkammer knusestruktur, som gjør knusingen mer tilstrekkelig.

3. Slagstang og hammerhode (arbeidsprinsipp)

I slagknuseren er slagbaren og rotoren stivt knyttet sammen, og bruker inerti av hele rotoren for å påvirke materialet (fri knusing, slagknusing, fresing av knusing), noe som gjør at materialet ikke bare blir knust, men også får en større hastighet og kinetisk energi. Slagbaren er fra bunnen og opp for å møte innmatingsmaterialet for slagknusing, og kaster materialet opp til slagplaten.

I hammerkvernen treffer hammerhodet materialet enkelt (fritt knusing og impaktknusing), og hastigheten og den kinetiske energien til materialet er begrenset. Hammerhodet treffer materialet i retning av materialets fall.

4. Slitasjemotstand av slitedeler

I en impaktknuser skjer slitasje på slagstangen ofte på siden som vender mot materialet, og dens metallutnyttelsesgrad kan være så høy som 45%-48%. Ved knusing av medium harde materialer som kalkstein, er slitasjen på slagstangen ikke alvorlig, men ved knusing av harde materialer som granitt, er det nødvendig å bytte slagstangen ofte.

Hammerhodet på hammeren er i hengende tilstand, og slitasjen skjer på de øvre, fremre, bakre og sideflaten. Sammenlignet med slagstangen i impaktknuseren er slitasjen på hammerhodet mer alvorlig. Metallutnyttelsesgraden til hammerhodet er omtrent 35%, og rotorkroppen selv kan også være utsatt for slitasje.

I tillegg, hvis silplaten nederst på hammerknuseren er alvorlig slitt, må alle gitterne byttes, og utskifting av silplaten er også komplisert.

5. Justeringsanordning for utløpsåpning

Hammerknuseren kan bare justere avløpsåpningen ved å bytte ut den nederste silplaten (nye hammerknusere, som tunge hammerknusere, har vanligvis ikke silplate nederst). Med slitasje på hammerhodet, fordi silplaten forblir uendret, vil avløpsåpningen og størrelsen på sluttproduktene ikke endres. Men i impaktknuseren, med slitasje på slagstangen, må gapet mellom impaktplaten og rotoren justeres; ellers vil partikkelstørrelsen øke.

Det finnes flere måter å justere avløpsåpningen på impaktknuseren, for eksempel ved å justere rotorspenningen, og justere gapet mellom impaktplaten og slagstangen (op boltjusteringsanordning) osv.

Den europeiske versjonen av impaktknuseren kan legge til eller redusere pakninger i den nedre delen for å justere gapet mellom den tredje impaktplaten og slagstangen.

Justeringsanordning i impaktknuseren:

Å justere gapet mellom impaktrammen og rotorrammen kan endre størrelsen og formen på materialet som slippes ut. Den første og andre impaktplaten justeres gjennom den øverste skruejusteringsanordningen. Hvis det er en tredje impaktplate (europeisk versjon av impaktknuser), justeres den gjennom pakningen.

Å ta reduksjon av avløpsåpningen som et eksempel: først løsne festeskruen til justeringspakningen, deretter beveger den hydrauliske sylinderen seg for å presse fjæren inni for å gjøre avstanden mellom impaktplaten og rotoren mindre, installere pakningen utenfor, og så løsne den hydrauliske sylinderen til stopperplaten fanger pakningen inni.

6. Fuktighetskrav til materialer

Materøret og impaktplaten til impaktknuseren kan utstyres med en varmeinnretning for å forhindre at materialet klistrer seg, så materialet med stort vanninnhold kan knuses, og det er ikke lett å blokkere.

Hammerknuseren kan ikke brukes for å forhindre bindende av materialer ved oppvarming, og kan ikke knuse materialer med stort vanninnhold.

7. Blokkering

Relativt sett er impaktknuseren ikke utsatt for blokkering av materialer. For det første kan den utstyres med en varmeinnretning for å forhindre at materialet blir blokkert på grunn av klebrighet. For det andre er det ingen gitter nederst på impaktknuseren, og partikkelstørrelsen til produktet bestemmes av gapet mellom impaktplaten og slagstangen. Derfor, når man håndterer materialer med stort vanninnhold, kan impaktknuseren unngå blokkering.

Hammerknuser er utstyrt med en bunnrist, som øker sannsynligheten for blokkering.

8. Knusningsforhold og produktform

Impaktknuser har god form på sluttproduktene. Under impaktkraft brytes ofte materialet som skal knuses langs sitt skjøre lag. Denne selektive knusemetoden har jevn utløpspartikkelstørrelse, kubisk form, og lavt innhold av finpulver og støv. Derfor, når kubiske partikler er nødvendig, for eksempel anti-skli overflaten på høykvalitets motorveier, kan impaktknuser brukes som sluttknuseutstyr for å produsere betongaggregater.

Hammerknuser har stort knuseratio, som vanligvis er 10-25, eller til og med opp til 50. Men innholdet av nålelignende partikler i sluttproduktene er høyt, og innholdet av pulver er også relativt høyt.

9. Bruk

Impaktknuser og hammerknuser er begge egnet for å knuse materialer med middels hardhet. Impaktknuser brukes vanligvis som sekundært knuseutstyr, mens hammerknuser for det meste brukes i sementproduksjonslinje for kalksteinknusing eller som primært knuseutstyr i sand- og grusproduksjonsanlegg.

10. Vedlikehold

På markedet har den avanserte impaktknuserens rammedel en tre-delt struktur, og vedlikeholdspersonalet trenger bare å åpne bakskallet på knuseren for å bytte ut slagbarren, impaktruten, liningplaten og andre deler. I tillegg er utbyttbarheten av reservedelene sterk, og variasjonen av reservedelene er mindre, noe som gjør det lett å kjøpe og administrere reservedeler.

Hammerknuser har mange hammerhoder og det tar mye tid og arbeidskraft å bytte ut et sett med hammerhoder, slik at reparasjons- og vedlikeholdskostnadene er høye. Og utskiftingen av bunnen av silplaten er også mer besværlig.